Ikke alle seler er skapt like. Likevel, ingenting ropte det sakte bevegelsesdomenet av kitesurf-seleutvikling som når Ride Engine utgitt sin første offentlig tilgjengelige sele tilbake i 2015.
Det som gjør disse selene så spesielle og banebrytende, er skiftet fra en polstret stoffbasert ryggstøtte til et polstret stivt materiale, sier plexiglas eller karbonfiber. Et hardt materiale fordeler jevnt belastningen fra dragkite og forhindrer selet til å klemme ribber og organer. Fordi den harde staven er stiv, trenger den også mye mindre overflate på baksiden, noe som fører til en samlet mindre profil og bedre manøvrerbarhet for rytteren.
Jeg har aldri hatt store problemer med soft-shell selene mine før, tross alt var dette standarden, og ingen klaget egentlig med mindre de hadde ryggproblemer og ofte ty til setesele. Likevel sa alle jeg snakket med som hadde prøvd en Ride Engine-sele at de aldri kommer tilbake til soft-shell, så jeg var absolutt nysgjerrig på å prøve en og se hva sprøytenarkomanen handlet om. Siden 2015 har de største seleprodusentene, inkludert Dakine, Mystic og ION alle fulgt etter, noe som burde være en indikasjon så tydelig som alt om at Ride Engine var på noe av reell betydning og ikke bare et annet markedsføringsnark.
En dag, etter en spesielt grov vinter økt, som gjorde ryggen min klaget mye, trakk jeg avtrekkeren på en annen Ride Engine Hex Core-sele for å finne ut hvilken som ville komme ut som en vinner i et ansikt-off; My Dakine Hybrid Renegade myk-shell eller den meget hyped Ride Engine Hex Core hard shell.
I rødt hjørne, som representerer mykt skall: Dakine Hybrid Renegade
Dakine-selen er en velbygd, allsidig sele med samme lave profil som deres hard-shell-modell, C-1. Som de fleste seler, rir den litt opp, og kanskje på grunn av den lave profilen, gravde den også inn i ryggen, noe som gjorde lange økter tydeligere enn min forrige Dakine Pyro-sele (den ultimate freeride-selen). Jeg liker virkelig Dakines borrelås-løsning, rask klipslås og generell byggekvalitet. Så vidt sele med mykt skall går, er det en flott sele.
I grønt hjørne, som representerer hard shell: Ride Engine Hex Core
Første generasjon Hex Core fra Ride Engine var den første kommersielt tilgjengelige hard-shell selen for kitesurfere, og er et veldig bra produkt. Byggekvaliteten er fantastisk, og drapsmannen er selvfølgelig den harde platen som støtter korsryggen. Den låser seg og rir ikke opp eller glir rundt, samtidig som den gir stor mobilitet takket være den slanke konturen. Det mangler noen av bjeller og fløyter sammenlignet med Dakine, og den tette mekanismen ved bruk av plastrør er kanskje et rop på enkelhet, men vinner meg ikke. Ikke overraskende har senere modeller faktisk byttet mot en standard løsning for lukking av metallklips.
Bedømmelse: Hard-shell er vinneren
Den beste måten å beskrive forskjellen på et mykt skall og et hardt skall på, er følgende analogi: Et mykt skall gir deg støtte på samme måte som noen innpakker et håndkle bak ryggen din og holder den mens du lener deg tilbake. Jo større håndkleet er, jo mer støtte og komfort får du, men i hovedsak klemmer du kroppen din under press.
Et hardt skall derimot gir støtte på samme måte som noen som står bak deg, plasserer håndflatene på korsryggen mens du lener deg tilbake. Fordi støtten er solid, trenger ikke håndflatene å være store.
Slik føles det å ri med et sele med hardt skall, og det er vanskelig å forestille seg hvorfor noen vil ha en preferanse for soft-shell, når både støtte og mobilitet økes med den andre typen. Kanskje hvis en glidende sele er viktig, som i bølgeridning, vil du gå med et soft-shell, men med de nye tau-type sprederjernene, selv det blir tvilsomt. Den eneste virkelige fordelen med et soft-shell i mine øyne er at de er enkle å pakke ettersom de kan legges flatt, men på vannet tar det ingen tvil om trofé.
De fleste pro freestyle-ryttere har allerede byttet ut, synes jeg, og jeg spår et enormt opptak av hardskall blant oss dødelige også de neste årene. Dette kan bare være en ny standard for seler.
