Datoer: 27. – 31. juli
Rideable dager: 3 ut av 5
Vind: 0 - 18 knuter
Mannen, vannet er friskt!
Det er min tanke når jeg blir nedsenket i brakkvannet på sørsiden av holmen som markerer det vestligste punktet i Skåne, eller Skåne som det heter her.
Nok en gang har jeg kommet meg til Sverige for den årlige Feelgood Camp. Det har vært to års pause og vi er sultne på å sykle sammen. Ta igjen. Kanskje til og med lufte ut.
Det er imidlertid morsomt. Sist gang var 2019, men så snart jeg møter Bjørn og Jonas føles det som om vårt siste møte var forrige måned. Vi har tross alt holdt på med dette i ti år nå. Vi har kjent hverandre i 20. Ikke rart at mange av diskusjonene våre gikk mot livsveier, valg av stor størrelse, livsoptimalisering og lignende.
Bare tre middelaldrende menn prøver å finne ut av det. Med sporadisk mimring fra våre uni-dager. Naturlig.
ankommer
Jeg liker å fly. Jeg liker å utfordre meg selv til å pakke så lite som mulig (og alltid feile på siden av for mye). Jeg liker å plukke ut en flaske brennevin til verten min. Jeg pleier å velge rom eller whisky. Romutvalget er ganske dritt på Gatwick i disse dager. Jeg plukker en flaske whisky fra Speyside ukjent for meg. Tamnavulin heter det og jeg er heldig. Jeg skal senere finne ut at vi liker det.
Jonas har flyttet til Svedala. Kan du tenke deg noe mer svensk navn på et sted? Han henter meg på stasjonen, som egentlig bare er en plattform. Folk går av toget og går mot enden av perrongen bare for å forsvinne ut i natten. Jeg følger med og innser at det er et sporkryss ved enden av perrongen. Jonas venter på den andre siden.
Vi prater litt på kjøkkenet i leiligheten hans, men det er sent og etter hvert føler vi begge behov for å slå høyet. Vi har god tid til å ta igjen denne uken.
Onsdag – JP, svak vind tiltar med regn.
Jeg våkner, monterer splittbrettet mitt og spiser frokost med Jonas. Vi velger mellom Lomma og JP i dag. Vinden ser bra ut. Selv om Lomma er godt etablert som en av de lokale hotte spots vi pleier å gå med JP. Det er naturskjønt, grunt og flatt i miles og få kitere går dit.
Bjørn venter på oss på et supermarked langs veien. Når vi avslutter møtet spot Jeg tror jeg ser ham. – Nei, det kan ikke være ham, sier Jonas. – Bjørn har ikke skjegg. Men Bjørn har skjegg. For første gang noensinne. Er det for å fullføre Ruben Lenten-looken? Jeg mener, det er uhyggelig. Han bruker til og med LEN10-capsen og t-skjorten. Jeg antar at han håper å skrive autografer på stranden.
Drager cruiser allerede langs land når vi ankommer JP. Vinden føles sterk, men når vi går over engen og kommer nærmere vannet er vi ikke så sikre. Jeg trodde det var en 10m dag. Jeg ser drager på 12 m og til og med 13.5 m på himmelen. Ah vel, jeg fikk min 12m Krypto i sekken. Bør være greit.
Vannet er fint og flatt. Litt lenger ute er det små bølger som ruller inn. Det er gøy å blande det opp mellom flatene og bølgene, men vinden er ikke helt der. Jeg gjør fortsatt det meste ut av det med løkker, hånddrag og en railey når vindkast tillater det.
Etter en pause med lunsj drar vi ut igjen. Vinden tar seg gradvis opp til et ganske fint nivå, men det har kommet regn. Regnet tar seg opp til et ikke så fint nivå. Men bry meg, jeg har det fint i vannet. Jeg synes bare litt synd på Bjørn og Jonas som har kommet inn og nå er tilskuere på stranden.
Etter noen timer gir jeg også opp. Det føles som vinden faller igjen, regnet har sluttet og alt jeg gjør ender i et brak. Vi pakker sammen og drar hjem. Bjørn går på supermarkedet for å hente middag til oss. Jeg er i stand til å få en bestilling på min elskede Hoovers/dammsugare til dessert. Vi har ikke disse i Storbritannia, og det er en favoritt av meg. Å nyte en dammsugare og en whisky etter middagen på Jonas glassbalkong er en godbit. En absolutt godbit.
Torsdag – Ingen vind å se
Vindretningen har skiftet fra vest til øst. Skal vi finne vind noe sted i dag blir det rundt Nybrostrand. Det vakre og kalde spot vi besøkte i 2014. Eller 2015? Jeg husker ikke, og det spiller ingen rolle. Jeg husker det som en tilbaketrukket og naturskjønn spot med veldig kaldt vann.
Jeg tar ikke feil. Når vi ankommer er jeg overrasket over skjønnheten til denne stranden. Dette er mitt beste utvalg av naturlige miljøer i verden. Sandstrender med sanddyner og enger, ved siden av krokete furutrær. Når andre drømmer om tropiske strender med palmer drømmer jeg om dette. Faktisk fikk Atlanterhavskysten av Nord-Amerika dette også. Cape Hatteras, Hamptons. Det er bra. Jeg vil dit og spise sjømat og kitesurfe.
Men tilbake til Nybrostrand. Det er ingen vind her i dag. Jeg har egentlig ikke noe imot det. Jeg er glad for å bare være på en vakker strand med venner. Men Bjørn gir det et forsøk. Det varer ikke lenge. Vi plukker opp den falne dragen hans på stranden mens han driver inn til land noen 100 meter med vinden.
Etter en spasertur langs stranden og en rask dukkert i det kalde vannet tar vi en is på campingplassen i nærheten og drar hjem.
Fredag. Det kan være vind, men den kommer sent.
Vi drar til Falsterbo på vår tredje dag. Solen skinner og himmelen er lovende blå med knapt skyer. Det skal tilsynelatende være vind på ettermiddagen, men vi drar tidlig ut for å utnytte det gode været. Vi kjører helt ut til Skanör marina.
Dette er litt varmtspot er så bra som svensk sommer blir. Den har sandstranden, de pittoreske små strandhyttene, båtene, det elegante, restaurantene i kø ved siden av hverandre. Her er noe for enhver smak. Eksepsjonelle mennesker ser på.
Stekt sild til lunsj og en kaffe fra vår faste kaffefyr og hans mobile kaffebar er det vi driver med. Hvert år stort sett. Slik skapes, opprettholdes og huskes tradisjoner. Minner må kureres gjennom tradisjoner eller perioder tett av øyeblikk. Dette er minner i støpeskjeen.
Etter lunsj tar vi den korte kjøreturen til Falsterbo strand. Mindre utviklet, men populær blant strandgjengere likevel. Stranden er ganske liten her, men akkurat nok til å lansere drager hvis du går litt ut i vannet. Kitesurfing har en utpekt stripe av stranden, noe som gir mening i disse travle dagene i året.
Vi er fortsatt tidlig ute og de eneste dragene ute er noen elever som deler en drage for å øve på kroppsdraging og to foilere som raskt dukker opp fra langt ute på havet, holder seg litt nær land for så å forsvinne like raskt som de kommer. Bakken du kan dekke på en folie er fantastisk, men den tiltrekker meg ikke nok til å prøve den ut ennå. Kanskje når jeg er for gammel til å ta vare på adrenalin og leddene mine ikke vil tåle støt fra hopp lenger.
Det føles definitivt som om det tar seg opp, og selv om det på det meste er på grensen, pumper vi opp dragene og vasser ut i vannet. Jonas har et stort brett og Bjørn har en 14m Nitro, så de har det faktisk ikke så verst. Jeg på den annen side sitter fast nær land med min 12m Krypto. Hvert forsøk på å ri ender med tap av terreng og en walk of shame, så jeg gir fort opp og underholder meg selv med loops og håndtere pasninger uten brettet.
Til slutt lander jeg dragen. Bjørn kommer også inn og tilbyr meg dragen sin. Det er faktisk gjennomførbart nå, selv om det fortsatt er på grensen og 14m Nitro er treg og lar meg ikke gjøre så mye annet enn darkslides, hand-drag kiteloops og lignende.
Jeg returnerer dragen til Bjørn som drar ut for en ny økt og griper Jonas 12m i stedet. Jeg kjenner at vinden tar seg enda mer. Dette føles faktisk lovende. Med 12 meter og litt mer vind er det en mye morsommere opplevelse. Nå kan jeg gå for det vanlige settet med triks i vesken, og det er morsomt å gjøre dem med Nitro 3 som jeg vanligvis ikke sykler. Jonas har ved et uhell satt den på 45 cm stanglengde, men det er faktisk ikke så ille.
Jeg koser meg, men det er allerede kveld og jeg har en følelse av at guttene vil avslutte og dra hjem. Jeg kaster inn noen siste hopp og kommer inn til land med et stort smil om munnen. Vi bestiller pizza på vei tilbake og jeg får se sentrale Svedala når vi henter dem. Det er egentlig ikke mye å se annet enn de lokale ungdommene som henger i grupper på syklene sine. Jeg er glad for å se at vi er i en på en eller annen måte uskyldig del av verden der sykler fortsatt er levedyktige. Jeg trodde e-scootere var det eneste barna brydde seg om i dag. Mens vi venter på pizzaene går jeg inn i hjørnebutikken og henter meg litt dessert. Kvelden er ordnet.
Vinden som kom i kveld er spådd å holde seg neste dag. Vi er ferdige med middagen og det er ikke lenge til vi er i seng, forberedt på tidlig start på lørdag.
Lørdag. Mer feelgoodness.
Vi våkner så tidlig som en feelgood-ferie tillater. Vinden skal holde seg hele dagen, men vi skal møte Myran i Malmø til middag senere. Etter en frokost for champions bestående av kaffe, to kokte egg og en sandwich pakker vi bilen og drar tilbake til Falsterbo.
Jeg elsker turen til stranden fra parkeringen. Det er en av dem som går gjennom en liten strekning med furutrær, fortsetter gjennom et sett med sanddyner for til slutt å komme til stranden. Jeg har opplevd det i Toscana også, og du vet allerede hvor mye jeg elsker denne typen natur.
To store drager er allerede på vannet. Det føles litt lett for våre 12 meter lange drager, men det er ingen skade å rigge opp og prøve det. Bortsett fra at solen skinner og det er en vakker morgen. Bøtte- og spadebrigaden har ikke dukket opp enda og vi fikk stranden ganske for oss selv.
Vi la i vei, den ene etter den andre. De Nitro er definitivt en bedre lettvinddrage enn min Krypto men det er akkurat nok vind til å ha det gøy uten å stresse med å miste terreng. Jeg går helt opp mot vinden til en helt tom spot en del fra et eldre par som soler seg på den lille stripen med sandstrand. De blir mitt publikum når jeg benytter anledningen til å øve på noen ukrokte hopp i det grunne og relativt flate vannet.
Det er en viss sjarm ved lette vindøkter, og siden jeg ikke er en spesielt ekstrem rytter, setter jeg stor pris på dem. Lett vind lar meg løkke, hekte av, lande blindt og gjøre andre mer tekniske triks som er for skumle til å prøve i sterkere vind.
Jeg tror klokken er rundt 2 når jeg går tilbake til lanseringen spot. Jonas har allerede landet og vinden legger seg gradvis. God tid å si opp. Det var en veldig bra økt. Jeg liker Krypto veldig godt, men det er min største drage og det er ikke en lett vinddrage, så jeg er ikke sikker på om jeg bør erstatte den med noe lettere og kraftigere for å få meg i gang i 12 knops området. Med Krypto trenger jeg nok 14 knop for å ha det gøy. Konstanten quiver utfordring.
En Malmø-klassiker
Om kvelden tar vi toget inn til Malmø og møter Myran for en indisk middag på Möllan. Som vi alltid gjør. Det er gud å ta igjen. Myran er nå tobarnsfar og bruker tiden sin på å jobbe hjemmefra mens han oppdrar to små barn. Sikkert ingen lett oppgave. Vi går den korte avstanden til Far i hatten. Spretteren spør hva Bjørn har i plastposen. En våtdrakt var nok ikke svaret hun forventet. Bjørn glemte den på stranden tidligere, men Myran som bor i nærheten var så snill å ta den med seg inn til byen.
Klientellet har definitivt endret seg litt siden sist vi var her, riktignok for år siden. Denne klassiske venstreorienterte bohemskjøten pleide å være en flott utstillingssak for eksentrisk hipstermote. I kveld ser det ganske tørt ut. Normcore i beste fall. Et par øl inn og vi er ferdige. Drikkelysten er ikke helt der. Øl er ikke en festdrikk, men jeg tror ikke noen tror shots hadde vært et bedre alternativ heller.
Vi tar toget tilbake til Svedala og ender opp med å sitte i en mørk stue og prate ærlig om forhold i stedet. Dette er dritt på terapeutnivå uten den høye prislappen.
Søndag. Ingen vind. spiller ingen rolle.
Det er reisedag. Hjemreise dag. Det er ingen vind, men jeg tror vi alle er fornøyde med det vi fikk i år. Det har vært foryngende. Vi tilbringer dagen ved utendørsbassenget med Jonas sine barn. Jeg prøver å inspirere dem til å bli fremtidige akrobater ved å teste ut mine gamle capoeiraferdigheter på gresset. Det ser ut til å fungere.
Vi går hjem og pakker tingene på gresset utenfor huset. Jeg merker en liten sprekk i min så langt enestående bra ytelse Re Solve split kiteboard. Jeg håper det ikke vil utvikle seg til noe alvorlig, men oddsen er ikke på min side. Krysser fingrene og jeg antar at jeg finner ut av det på min neste kitetur.
Tilbake ved perrongen som utgjør Svedala togstasjon. Jeg tar farvel med guttene. Dette går inn i bøkene som en av de beste Feelgood-leirene jeg har hatt.